People! Jeg har vært å trent! Før skolen! Og i morgen klarer jeg sikkert ikke å komme meg opp av senga. Serr. ...jeg er ødelagt.
Skal være på skola til halv 7 ellns i dag. Har lange dager på tirsdag og torsdag. Det er noe dritt, men er nå bare sånn det er.
Også har jeg vært flink til å bruke brillene mine, så overraskende nok har jeg ikke hatt vondt i hodet. Oog jeg har vært flink til å bruke den nesesprayen jeg fikk av legen forrig gang. Oog Lillegnom er frisk igjen. Ooh Kallemann ekke sliten etter ferie i Åre lenger. Alt er bare fryd og gammen, egentelig!
Over&ut!
tirsdag 26. januar 2010
lørdag 23. januar 2010
Brilleslange. Helloo!
Oh helloo!
Jeg har måtte skaffe meg briller. Igjen. Og denne gangen fikk jeg beskjed om at jeg skulle bruke de hele tiden. Og når jeg legger meg på kvelden, kan jeg fortsatt se brillekantene selvom jeg ikke har de på meg. Ekkelt. Uanz, det værste er at det hjelper med briller. Og det er digg. Så nå har jeg egentlig ingen unskyldning for ikke å lese tysk til jeg spyr. Bah.
Lillegnom og jeg har vært hjemme alene fra søndag til torsdag, fordi kjæresten var i Åre. Hilde, Marianne og Brownie har vært så søte å beære oss med sitt selskap. Brun skulle passe Gnomert alene på onsdag, og rett før jeg dro på skolen sa'n; "Du Hartzen! Jeg hakke bytta bleie før!" Så da hadde vi ett lite bleiekurs, før jeg stressa videre til skolen. Og trur'u ikke de klarte seg bra? Åjoda! Da jeg var ferdige, kom det to karer å møtte meg i byen. KOSELIG! :D
Lillemann har vært dårlig denne uka, men er på bedringensvei. Han fikk en vov-vov til jul, som han skal ha med seg overalt. Noe jeg selvfølgelig syns er greit! Hadde det vært en kanin ellns, haddde stå'a vært ei anna selvfølgelig! Hihi. Forøvrig sier han nå pæle (pære), pleple (eple) og bannan (banan). Og bebbi! Ooog vov-vov, bæææ-æ, blannbil (brannbil) og blimle (bli med). Gnomert er søt!
Og, jeg har ett vist behov for å fortelle om en liten sint feminist som bor inni meg. Det er bare noen ganger den lille sinte feministen kommer frem. Men når den gjør det er den skikkelig frustrert. Frustrasjonen handler om hva samfunnet mener er greit, eller hva de forventer (evnt ikke forventer). Selvom det er likestilling i samfunnet; forventer man at det er mamma'n som skal være den engasjerte. Hun skal være hjemme når ungen/e er sjuke, og skal "ofre" seg for familien (i mitt tilfelle utdanningen/jobben til kjæresten). Det er hun som skal ha hovedansvartet for bleieskift, mating, legging, snørrtørking o.l. Jeg er så lei av å få kommentarer som; "Ikke press for mye (les: "mamma plikter") på Kalle, da blir han lei." eller "Du må jo bare flytte etter han der han får seg jobb!" For det første; det er like mye hans unge som min unge, så hvorfor skal ikke han da ta like mye ansvar som meg når det gjelder bleieskift og snørrtørking? For det andre; min utdanning er like viktig som hans. Og ettersom jeg ikke er ferdig når han er det, kan vi ikke flytte før også jeg er ferdig. En mastergrad bør veie like tungt som en annen.
Vi har ordna oss. Vi klarer dette. Vi har funnet ut av det sammen. Det er vårt liv, og vår lillemann. Og det er det som betyr noe. Det er ikke noe andre folk trenger å bekymre seg over, kommentere eller diskutere seg imellom. Jeg (som antageligvis alle andre unge mødre) er lei av å bli uglesett, spurt om hvordan skal nå egentlig dette gå og hva skal det bli av meg.
Sånn; ferdig.
Over & ut fra Barteby.
Jeg har måtte skaffe meg briller. Igjen. Og denne gangen fikk jeg beskjed om at jeg skulle bruke de hele tiden. Og når jeg legger meg på kvelden, kan jeg fortsatt se brillekantene selvom jeg ikke har de på meg. Ekkelt. Uanz, det værste er at det hjelper med briller. Og det er digg. Så nå har jeg egentlig ingen unskyldning for ikke å lese tysk til jeg spyr. Bah.
Lillegnom og jeg har vært hjemme alene fra søndag til torsdag, fordi kjæresten var i Åre. Hilde, Marianne og Brownie har vært så søte å beære oss med sitt selskap. Brun skulle passe Gnomert alene på onsdag, og rett før jeg dro på skolen sa'n; "Du Hartzen! Jeg hakke bytta bleie før!" Så da hadde vi ett lite bleiekurs, før jeg stressa videre til skolen. Og trur'u ikke de klarte seg bra? Åjoda! Da jeg var ferdige, kom det to karer å møtte meg i byen. KOSELIG! :D
Lillemann har vært dårlig denne uka, men er på bedringensvei. Han fikk en vov-vov til jul, som han skal ha med seg overalt. Noe jeg selvfølgelig syns er greit! Hadde det vært en kanin ellns, haddde stå'a vært ei anna selvfølgelig! Hihi. Forøvrig sier han nå pæle (pære), pleple (eple) og bannan (banan). Og bebbi! Ooog vov-vov, bæææ-æ, blannbil (brannbil) og blimle (bli med). Gnomert er søt!
Og, jeg har ett vist behov for å fortelle om en liten sint feminist som bor inni meg. Det er bare noen ganger den lille sinte feministen kommer frem. Men når den gjør det er den skikkelig frustrert. Frustrasjonen handler om hva samfunnet mener er greit, eller hva de forventer (evnt ikke forventer). Selvom det er likestilling i samfunnet; forventer man at det er mamma'n som skal være den engasjerte. Hun skal være hjemme når ungen/e er sjuke, og skal "ofre" seg for familien (i mitt tilfelle utdanningen/jobben til kjæresten). Det er hun som skal ha hovedansvartet for bleieskift, mating, legging, snørrtørking o.l. Jeg er så lei av å få kommentarer som; "Ikke press for mye (les: "mamma plikter") på Kalle, da blir han lei." eller "Du må jo bare flytte etter han der han får seg jobb!" For det første; det er like mye hans unge som min unge, så hvorfor skal ikke han da ta like mye ansvar som meg når det gjelder bleieskift og snørrtørking? For det andre; min utdanning er like viktig som hans. Og ettersom jeg ikke er ferdig når han er det, kan vi ikke flytte før også jeg er ferdig. En mastergrad bør veie like tungt som en annen.
Vi har ordna oss. Vi klarer dette. Vi har funnet ut av det sammen. Det er vårt liv, og vår lillemann. Og det er det som betyr noe. Det er ikke noe andre folk trenger å bekymre seg over, kommentere eller diskutere seg imellom. Jeg (som antageligvis alle andre unge mødre) er lei av å bli uglesett, spurt om hvordan skal nå egentlig dette gå og hva skal det bli av meg.
Sånn; ferdig.
Over & ut fra Barteby.
Abonner på:
Innlegg (Atom)