People! Jeg har vært å trent! Før skolen! Og i morgen klarer jeg sikkert ikke å komme meg opp av senga. Serr. ...jeg er ødelagt.
Skal være på skola til halv 7 ellns i dag. Har lange dager på tirsdag og torsdag. Det er noe dritt, men er nå bare sånn det er.
Også har jeg vært flink til å bruke brillene mine, så overraskende nok har jeg ikke hatt vondt i hodet. Oog jeg har vært flink til å bruke den nesesprayen jeg fikk av legen forrig gang. Oog Lillegnom er frisk igjen. Ooh Kallemann ekke sliten etter ferie i Åre lenger. Alt er bare fryd og gammen, egentelig!
Over&ut!
tirsdag 26. januar 2010
lørdag 23. januar 2010
Brilleslange. Helloo!
Oh helloo!
Jeg har måtte skaffe meg briller. Igjen. Og denne gangen fikk jeg beskjed om at jeg skulle bruke de hele tiden. Og når jeg legger meg på kvelden, kan jeg fortsatt se brillekantene selvom jeg ikke har de på meg. Ekkelt. Uanz, det værste er at det hjelper med briller. Og det er digg. Så nå har jeg egentlig ingen unskyldning for ikke å lese tysk til jeg spyr. Bah.
Lillegnom og jeg har vært hjemme alene fra søndag til torsdag, fordi kjæresten var i Åre. Hilde, Marianne og Brownie har vært så søte å beære oss med sitt selskap. Brun skulle passe Gnomert alene på onsdag, og rett før jeg dro på skolen sa'n; "Du Hartzen! Jeg hakke bytta bleie før!" Så da hadde vi ett lite bleiekurs, før jeg stressa videre til skolen. Og trur'u ikke de klarte seg bra? Åjoda! Da jeg var ferdige, kom det to karer å møtte meg i byen. KOSELIG! :D
Lillemann har vært dårlig denne uka, men er på bedringensvei. Han fikk en vov-vov til jul, som han skal ha med seg overalt. Noe jeg selvfølgelig syns er greit! Hadde det vært en kanin ellns, haddde stå'a vært ei anna selvfølgelig! Hihi. Forøvrig sier han nå pæle (pære), pleple (eple) og bannan (banan). Og bebbi! Ooog vov-vov, bæææ-æ, blannbil (brannbil) og blimle (bli med). Gnomert er søt!
Og, jeg har ett vist behov for å fortelle om en liten sint feminist som bor inni meg. Det er bare noen ganger den lille sinte feministen kommer frem. Men når den gjør det er den skikkelig frustrert. Frustrasjonen handler om hva samfunnet mener er greit, eller hva de forventer (evnt ikke forventer). Selvom det er likestilling i samfunnet; forventer man at det er mamma'n som skal være den engasjerte. Hun skal være hjemme når ungen/e er sjuke, og skal "ofre" seg for familien (i mitt tilfelle utdanningen/jobben til kjæresten). Det er hun som skal ha hovedansvartet for bleieskift, mating, legging, snørrtørking o.l. Jeg er så lei av å få kommentarer som; "Ikke press for mye (les: "mamma plikter") på Kalle, da blir han lei." eller "Du må jo bare flytte etter han der han får seg jobb!" For det første; det er like mye hans unge som min unge, så hvorfor skal ikke han da ta like mye ansvar som meg når det gjelder bleieskift og snørrtørking? For det andre; min utdanning er like viktig som hans. Og ettersom jeg ikke er ferdig når han er det, kan vi ikke flytte før også jeg er ferdig. En mastergrad bør veie like tungt som en annen.
Vi har ordna oss. Vi klarer dette. Vi har funnet ut av det sammen. Det er vårt liv, og vår lillemann. Og det er det som betyr noe. Det er ikke noe andre folk trenger å bekymre seg over, kommentere eller diskutere seg imellom. Jeg (som antageligvis alle andre unge mødre) er lei av å bli uglesett, spurt om hvordan skal nå egentlig dette gå og hva skal det bli av meg.
Sånn; ferdig.
Over & ut fra Barteby.
Jeg har måtte skaffe meg briller. Igjen. Og denne gangen fikk jeg beskjed om at jeg skulle bruke de hele tiden. Og når jeg legger meg på kvelden, kan jeg fortsatt se brillekantene selvom jeg ikke har de på meg. Ekkelt. Uanz, det værste er at det hjelper med briller. Og det er digg. Så nå har jeg egentlig ingen unskyldning for ikke å lese tysk til jeg spyr. Bah.
Lillegnom og jeg har vært hjemme alene fra søndag til torsdag, fordi kjæresten var i Åre. Hilde, Marianne og Brownie har vært så søte å beære oss med sitt selskap. Brun skulle passe Gnomert alene på onsdag, og rett før jeg dro på skolen sa'n; "Du Hartzen! Jeg hakke bytta bleie før!" Så da hadde vi ett lite bleiekurs, før jeg stressa videre til skolen. Og trur'u ikke de klarte seg bra? Åjoda! Da jeg var ferdige, kom det to karer å møtte meg i byen. KOSELIG! :D
Lillemann har vært dårlig denne uka, men er på bedringensvei. Han fikk en vov-vov til jul, som han skal ha med seg overalt. Noe jeg selvfølgelig syns er greit! Hadde det vært en kanin ellns, haddde stå'a vært ei anna selvfølgelig! Hihi. Forøvrig sier han nå pæle (pære), pleple (eple) og bannan (banan). Og bebbi! Ooog vov-vov, bæææ-æ, blannbil (brannbil) og blimle (bli med). Gnomert er søt!
Og, jeg har ett vist behov for å fortelle om en liten sint feminist som bor inni meg. Det er bare noen ganger den lille sinte feministen kommer frem. Men når den gjør det er den skikkelig frustrert. Frustrasjonen handler om hva samfunnet mener er greit, eller hva de forventer (evnt ikke forventer). Selvom det er likestilling i samfunnet; forventer man at det er mamma'n som skal være den engasjerte. Hun skal være hjemme når ungen/e er sjuke, og skal "ofre" seg for familien (i mitt tilfelle utdanningen/jobben til kjæresten). Det er hun som skal ha hovedansvartet for bleieskift, mating, legging, snørrtørking o.l. Jeg er så lei av å få kommentarer som; "Ikke press for mye (les: "mamma plikter") på Kalle, da blir han lei." eller "Du må jo bare flytte etter han der han får seg jobb!" For det første; det er like mye hans unge som min unge, så hvorfor skal ikke han da ta like mye ansvar som meg når det gjelder bleieskift og snørrtørking? For det andre; min utdanning er like viktig som hans. Og ettersom jeg ikke er ferdig når han er det, kan vi ikke flytte før også jeg er ferdig. En mastergrad bør veie like tungt som en annen.
Vi har ordna oss. Vi klarer dette. Vi har funnet ut av det sammen. Det er vårt liv, og vår lillemann. Og det er det som betyr noe. Det er ikke noe andre folk trenger å bekymre seg over, kommentere eller diskutere seg imellom. Jeg (som antageligvis alle andre unge mødre) er lei av å bli uglesett, spurt om hvordan skal nå egentlig dette gå og hva skal det bli av meg.
Sånn; ferdig.
Over & ut fra Barteby.
lørdag 26. september 2009
Tamponger i nesa, del 2
Jeg har fortsatt tampoenger i nesa, og begynner egentlig å bli litt lei. Sinnsykt irriterende. Og for de av dere som trodde jeg bare tulla med at jeg har tamponger i nesa, så gjør jeg faktisk ikke det. De er der for at det ikke skal gro sammen, tror jeg vaffal. Ut skal de på ihvertfall på tirsdag! Bah, ja. Så sånn er nå deet.
I morgen skal vi i bursdag til Odin (sønnen til kusina mi) klokka 1, og i bursdag til Arne klokka 5. Og utenom går livet sin vante gang. Det er altså ikke så mye som skjer.
Esj, ekke noe å fortelle.
Punktum.
onsdag 23. september 2009
Tamponger i nesa.
Operasjonen er unnagjort. I går var formen dårlig, men i dag er den ikke så værst. Hilde og Arne henta Liten mann i barnehagen, ettersom Kallemann hadde obligatoriske greier på skola. Også hadde de han i natt, og leverte han i barnehagen. Marianne skal hente han i dag, ettersom Kallemann har obligatorisk i dag ogsåå. De er noen knupper, rett og slett. : )
Over og ut.
Over og ut.
torsdag 17. september 2009
BARNEVAKT?!
Ettersom Kallemann har bursdag på søndag, tenkte vi (Hilde&jeg) at vi skulle ut på lørdag. Vorse hos Hildur&Arne med Øytunfolk osv. Men problemet er; vi har da altså ingen til å sitte barnevakt. Spørsmålet mitt eeer; noen som har lyst til å sitte barnevakt førstkommende lørdag? Vær så søt og snill? ;*
mandag 14. september 2009
50-80% av 5-10%?
Barnehage, skole og jobb. Bah, jeg kjenner tvangstrøya stramme seg. Har jobba i dag, skal jobbe onsdag, fredag, lørdag og mandag for deretter å opereres på tirsdag. Vurderer å spørre om de bare kan la meg ligge litt i narkosen for å få litt kviile. Nå har det seg sånn at jeg faktisk vet (ja, tro det eller ei) at narkose ikke gjør deg mer opplagt. Tvert i mot. I KNOW. Bah, stress. Men heeey, have no fear, Hartzen is here!
Liten mann er frisk som en fisk forøvrig. Han hadde vært ei litta sol i barnehagen i dag vistnok. I dag har han fiksa på lekestativet og rydda i hyller og skuffer inne. Altså er alt blitt normalt igjen. Han er i form!
...jeg gruer meg litt til å operere bihulene mine. Jeg veet at det ikke er noe stress, og at det tross alt bare er bihulene og ikke hjernekirurgi som skal foregå. Men det er det med narkose og greier. Jeg er litt skeptisk. Det ordner seg og jeg gleder meg til å få det gjort, for guds skyld. Ekke deet. Vel, som sagt; det ordner seg. BLIR BRA!
Jeg står foresten også på venteliste for å få tatt gentest. Ogsåå tenker dere; sinnsyke hypokonder! Skaff deg en hobby! Men grunnen til at jeg skal ha gentest er fordi mange i familien min har hatt brystkreft, og det som da skal sjekkes er om jeg er bærer av genet BRCA. Litt avhengi av hvor man leser er det 5 - 10% av de som får brystkreft som er bærer av genet. Og hvis man ER bærer av genet er det (igjen litt avhengi av hvor man leser) 50-80% sjangse for å utvikle brystkreft i løpet av livet og 50-60% sjangse for å få kreft i eggstokkene. Jeg er overlatt til to måter å se på saken; 1) "Jeg har vært så mye sjuk, så hvorfor skulle jeg ikke få dette også?!" eller 2) "Jeg har fått min del av sånt tull." Jeg velger den siste, men ettersom den første også sitter i bakhodet mitt er jeg litt bekymret. Det ordner seg vel det også. 95% av ting man bekymrer seg over blir overhodet ikke en reel sak. Så:)
Kallemann har satt brød til heving, og etterpå skal vi drikke te på frøken Bitchilla. Det blir kozelig.
Punktum.
Liten mann er frisk som en fisk forøvrig. Han hadde vært ei litta sol i barnehagen i dag vistnok. I dag har han fiksa på lekestativet og rydda i hyller og skuffer inne. Altså er alt blitt normalt igjen. Han er i form!
...jeg gruer meg litt til å operere bihulene mine. Jeg veet at det ikke er noe stress, og at det tross alt bare er bihulene og ikke hjernekirurgi som skal foregå. Men det er det med narkose og greier. Jeg er litt skeptisk. Det ordner seg og jeg gleder meg til å få det gjort, for guds skyld. Ekke deet. Vel, som sagt; det ordner seg. BLIR BRA!
Jeg står foresten også på venteliste for å få tatt gentest. Ogsåå tenker dere; sinnsyke hypokonder! Skaff deg en hobby! Men grunnen til at jeg skal ha gentest er fordi mange i familien min har hatt brystkreft, og det som da skal sjekkes er om jeg er bærer av genet BRCA. Litt avhengi av hvor man leser er det 5 - 10% av de som får brystkreft som er bærer av genet. Og hvis man ER bærer av genet er det (igjen litt avhengi av hvor man leser) 50-80% sjangse for å utvikle brystkreft i løpet av livet og 50-60% sjangse for å få kreft i eggstokkene. Jeg er overlatt til to måter å se på saken; 1) "Jeg har vært så mye sjuk, så hvorfor skulle jeg ikke få dette også?!" eller 2) "Jeg har fått min del av sånt tull." Jeg velger den siste, men ettersom den første også sitter i bakhodet mitt er jeg litt bekymret. Det ordner seg vel det også. 95% av ting man bekymrer seg over blir overhodet ikke en reel sak. Så:)
Kallemann har satt brød til heving, og etterpå skal vi drikke te på frøken Bitchilla. Det blir kozelig.
Punktum.
søndag 6. september 2009
Surkler som ett tett rør, del 2.
Liten mann syyyk. Han har hatt høy feber de siste 3 dagene, så i dag dro vi til legen. Dro hjem igjen fra legen med øvre luftsveis infeksjon, og en resept på antibiotika. Var i utgangspunktet relativt spent på hvordan vi skulle få i han "antibiotika safta", ettersom han spøy av slimløsende middel. Det gikk overraskende bra, litt kverulering og surving fra hans side, men ikke mer enn forventet. Applaus til liten mann!
Dette betyr selvfølgelig ingen jobb på meg i morgen, noe jeg i utgangspunktet har super dårlig samvittighet for. Hater å måtte "skippe" jobb, uansett hva grunnen er. Drar heller småpjusk på jobben, enn å måtte si at jeg er sjuk. Men, når det er Noah det er snakk om er det igrunn ikke noe spørsmål.
Ellers er det ytterst lite å blogge om. Kallemann har snart bursdag, noe som også betyr at vi snart har vært sammen i 2 år. Tiden flyr dere! Mihi. Bursdagsgave er stortsett i boks, ihvertfall i hodet mitt. Så det blir nok brrraa!
Ohoh, jeg har fått time til operasjon på bihulene mine. ENDELIG! Dagen er tirsdag 22.september, klokkeslettet er 12. Er poliklinisk, så jeg skal ut igjen samme dag. Men skal i narkose, så kommer sikkert til å være litt svimete da jeg skrives ut. Kallemann har obligatoriske greier den dagen, og dagen etter. Så logistikken er ikke helt i orden, hverken på henting av meg (ettersom jeg ikke får kjøre hjem selv) eller av Noah (ettersom Kallemann ikke er ferdig før 1700 på skolen) i barnehagen. Men det ordner seg, på en eller annen måte.
Over & ut!
-Martbart
Dette betyr selvfølgelig ingen jobb på meg i morgen, noe jeg i utgangspunktet har super dårlig samvittighet for. Hater å måtte "skippe" jobb, uansett hva grunnen er. Drar heller småpjusk på jobben, enn å måtte si at jeg er sjuk. Men, når det er Noah det er snakk om er det igrunn ikke noe spørsmål.
Ellers er det ytterst lite å blogge om. Kallemann har snart bursdag, noe som også betyr at vi snart har vært sammen i 2 år. Tiden flyr dere! Mihi. Bursdagsgave er stortsett i boks, ihvertfall i hodet mitt. Så det blir nok brrraa!
Ohoh, jeg har fått time til operasjon på bihulene mine. ENDELIG! Dagen er tirsdag 22.september, klokkeslettet er 12. Er poliklinisk, så jeg skal ut igjen samme dag. Men skal i narkose, så kommer sikkert til å være litt svimete da jeg skrives ut. Kallemann har obligatoriske greier den dagen, og dagen etter. Så logistikken er ikke helt i orden, hverken på henting av meg (ettersom jeg ikke får kjøre hjem selv) eller av Noah (ettersom Kallemann ikke er ferdig før 1700 på skolen) i barnehagen. Men det ordner seg, på en eller annen måte.
Over & ut!
-Martbart
Abonner på:
Innlegg (Atom)